Aktuelt

    2022

    I 2022 går mine tjenester over som en privat fagperson, forfatter og konsulent. Ta gjerne kontakt med meg via epost, post eller telefon.

    Jeg kommer til å presentere en viktig sak per måned.
  • Krigen i Ukraina - juni oppdatering

    I mai og juni 2022 forteller internasjonal presse om de pågående kampene i Ukraina. I denne forbindelsen blir også historiske begrep som «verdenskrig» brukt for disse kampene. Nå mai og i juni fortsetter for tiden kampene i forskjellige deler av Ukraina (kampene går hovedsakelig ut fra Russland).

    Vi ber våre interesserte lesere å følge godt med selv. Disse informasjonene kan være viktige for våre lesere. Vi ber om selv å følge godt med i det som skjer for tiden. Fremtidens situasjon er vanskelig å forutse, da det er mye som foregår forskjellige steder.
  • Turbulent sommer 2022 i vente

    Det andre som kan være viktig for våre norske lesere er at reisen til utlandet i fellesferiene kan ligge i usikkerheten (Det gjelder særlig flytrafikken). Spørsmål er at det er varslet streik for fly-teknikerne + fare for pilotstreik som kan påvirke og eventuelt ødelegge ferieplanene for mange nordmenn og andre i fellesferien. Foreløpig har heller ikke flyteknikernes streik og forhandlingene med NHO ført til et ønsket resultat. Også ca. 900 SAS piloter kan tas ut i streik nå i juni. Vi ber våre lesere å følge selv godt med. Også reiseforsikringen er et vanskelig spørsmål. I utgangspunktet dekkes ikke alle kostnader på grunn av en arbeidskonflikt (som streik). Spørsmålet er om ombookingen er mulig.

    Den siste viktige nyheten ligger for tiden i klimaforandringene. En såkalt «hetebølge» treffer deler av Europa nå medio juni. Det gjelder nok også å forberede seg på den.

    Til våre lesere. Vi vil berette før felles feriene eller i denne tiden, om viktige hendelser oppstår der og er viktige for våre lesere.

    Vi ønsker ellers en god sommer.
  • Krigen i Ukraina - mot slutten av mai

    Vi har måttet observere en skremmende utvikling i hele mai-måned i Ukraina. Ingen vet hvilken utvikling vi nå i slutten av mai kan forvente. Vurderinger er forskjellige. Slik kommer det frem i internasjonale medier.

    Nyhetene som når oss har forskjellig innhold. En ting er nogen lunde klart, og det er at Russland åpenbart konsentrerer seg for tiden målrettet om å bombardere den sydøstlige delen av Ukraina.

    Her ligger viktige byer med havner som er også av betydning for Europa. Flere vestlige land sender for tiden våpen til Ukraina, også rakettsystemer. Det gjelder også Tyskland. Dette var lenge omstridt, men er for en kort tid tilbake mot formodning blitt godkjent for regjeringens handlingsmuligheter, selv om det ennå ikke er generelt akseptert. Det gjelder å følge godt med.

    Den russiske presidenten er for tiden fremdeles ikke villig til å forhandle, og ingen vet nøyaktig hva hans målsetting går ut på. Vi må sannsynligvis innrette oss og forvente en langvarig bevæpnet konflikt i Ukraina. Jeg ber våre lesere igjen å følge med i internasjonal presse for å holde seg oppdaterte så godt som mulig.

    Vi kommer tilbake med forholdsvis oppdaterte informasjoner i våre sammendrag i løpet av juni.
  • Europa i endring

    Denne våren opplever en ny type «Europadebatt». Den norske regjeringen oppnevnte i våres et utvalg som skal bidra til en bred utredning og grundig debatt i samfunnet. Meningen om dette i offentligheten er meget forskjellige hittil: noen mener at dette er uaktuell og unødvendig. Andre mener det motsatte.

    Det er særlig klima- og energisamarbeidet som står i fokus, samt utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Hele saken har bl.a. sin bakgrunn i krigen i Ukraina. Denne bakgrunnen og emnets omfang og realiteter er fremdeles noe uklare for oss lesere i Norge.

    Det blir bl.a. også foreslått fra noen at vi alle trenger et tettere samarbeid med EU. Også det er ennå omstridt. Det som er klart, det er at det trengs noe mere kunnskap om disse vanskelige politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål.

    I disse dager i mai blir det også kjent at Sverige og Finland vil søke medlemskap i NATO. Det finner sted flere møter. Utgangen av denne saken er ikke avklart nå da vi beretter om dette til våre lesere. Vi ber derfor våre leserne av Aktuelt å holde seg selv kontinuerlig selv godt informert om fremgangen ved disse sakene i aktuelle og troverdige beretninger i internasjonal presse.

    Vi kommer tilbake med viktige informasjoner om forslag om aktuelle hendelsene i internasjonal politikk som har særlig betydning for bl.a. Norge og Europa.
  • Krigen i Ukraina - mai oppdatering

    Vi prøver å gi et sammendrag av de siste aktualiteter her. Alt det som skjer nå er svært omfattende og vi må be våre lesere å følge med selv i det som skjer i vårt europeiske området i Ukraina nå for tiden. Det som er skremmende at det dukker opp som vi hittil har forbundet med den siste verdenskrig, noe som kalles i den internasjonale presse for «muligheter for 3. verdenskrig.»

    Vi alle i den vestlige verden har håpet at vi befinner oss i vår verden i dag i en helt ny situasjon, utfordrende ja, men allikevel har vi hittil ikke tenkt på begrepet «verdenskrig» når noen i mediene benytter seg av det historiske begrepet, når noen medier sikter til kampene som finner sted i Ukraina og menneskenes skjebne der.

    Flere byer og bygninger blir ødelagte av bombene, og menneskene dør også i ruinene. Ja, det er dessverre en situasjon som likner tidligere kriger i historien. Vi trodde at vi hadde kommet videre. Mange mennesker i forskjellige byer i Ukraina lever i en farlig situasjon i sine kjellere for tiden. Utviklingen finner sted særlig i Sørøst-Ukraina, og beskrives i disse dager i internasjonale medier.

    Vi alle bør følge nøye med President Putin i Russland støtter angrepene i Øst-Ukraina, selv om han ikke sier det direkte. I mediene det er tegnet en del kart fra de deler av Ukraina som for tiden står spesielt under angrep. Men dette er ikke alt vi vet, det kommer stadig nye opplysninger. Det gjelder å følge med. Det er helt umulig å lage sammendrag av alt som skjer for tiden. Når dette er mulig, skal vi gjøre det for våre lesere.

    Krigen i Ukraina - april oppdatering

    Nå i april er konflikten med utgangspunkt i kamphandlingene i Ukraina kommet inn i en ny fase. Dette med konsekvenser for Europa og hele verden. Det brukes nå for tiden også begrepet «krigsforbrytelser». Dette er omstridt og undersøkes av den internasjonale domstolen. Vi vil henvise våre lesere til en meget innholdsrik og interessant kommentar den 09. april 2022 i den norske dagsavisen Aftenposten fra Ketil B.Alstadheim (politisk redaktør) angående den siste internasjonale utviklingen i forbindelse med denne krigen vi snakker om.

    Det henger også sammen med noen av de sannsynlige internasjonale reaksjonene på utviklingen. Det fortelles at bl.a. NATO og EU står samlet om fremtidig forsvarspolitikk. Det blir også hevdet at V. Putin vil før eller siden miste makten, men når, og hva skjer da?

    Mye av utviklingen er fremdeles åpen, ingen eksperter har i dag en sannsynlig eller klar ide og plan hva som vil og kan skje i fremtiden Vi har ikke et annet valg enn å følge godt med.

    Krigen i Ukraina - mars oppdatering

    Nå er det litt over 4 uker at russiske kamphandlinger i deler av Ukraina fortsetter (vedvarer). Ingen kan forutsi hva som vil komme i fremtiden, selv om det finnes en del uttalelser. Men disse er usikre fremdeles. Kampene har særlig foregått i den sørøstlige delen av Ukraina. Her er byer som Mariopol til dels fullstendig ødelagte og beboerne som fremdeles er i byen, oppholder seg i kjellere.

    Men mange mennesker har i det siste også flyktet til baltiske land og Øst-Europa. Også i Nord-Norge har flyktninger, ofte kvinner og barn) ankommet. Mennene har ofte valgt å bli i sitt hjemland for å forvare det mot Putins krigføring. For å følge med bør leserne skaffe seg oversiktlige kart. Ellers er det vanskelig.

    I det siste er det i internasjonal presse blitt fremhevet den såkalte «pågående russiske aggressiviteten». Det ble kjent at det på diplomatnivå har blitt gjennomført forhandlinger med Russland, også med Putin. Inntil nå vet ingen hvor lenge kamphandlingene, utfra Putins strategi, vil foregå.

    Mye omtalt i mediene er også den sterke kampviljen som Ukrainas president Wolodymyr Selenskyj utviser for å forsvare Ukraina. Han holder både opp motet og inspirerer kampviljen i den ukrainske befolkningen. Putins uttalelser og mål er fremdeles uklare, selv om forhandlingene også pågår.

    Det skjer mye i Europa. I Tyskland er det blitt konkretisert en såkalt kriseplan, hvor det spesielt følges nøye med i retning av gassforsyningen fra Russland. Den har vært også av stor betydning for Tysklands import av gass for energiforsyningen. Også denne utviklingen bør observeres nøye individuelt.

    Tyrkia president Erdogan har bedt den russiske president om «tilbaketrekning» fra Ukraina, slik at krigen får en mulighet til «å avsluttes». Også denne utvikling må observeres nøye gjennom de internasjonale mediene.

    Det ble kjent i disse dagene at Tyskland vurderer som kompensasjon for de nevnte gassleveranser fra Russland videreføre sin kullkraft-produksjon. Også dette er en ny utvikling.

    Et annet spørsmål som angår oss alle er den store flyktningstrømmen som for tiden kommer fra Ukraina til Europa. Her vil de få tildelt steder å bo, også studere og jobbe. Denne nødhjelpen bør også observeres. Ingen vet i dag hvordan alt dette vil forandre våre europeiske land og påvirke befolkningen her og der.

    Etter fire uker med krig i Ukraina

    Kjære lesere, også nå i fortsettelsen av våren/mars fortsetter krigen i Ukraina, mange byer blir angrepet daglig av bomber. Befolkningen overnatter ofte i kjellere, men heller ikke disse stedene er trygge. President Putin vil etter egne ord «forene det russiske folk». Om han klarer det med sine mål og handlingen er for tiden tvilsomt. Redaksjonen i den norske avisen «Aftenposten» sier at den russiske nasjonen er den mektigste militært i verden (Aftenposten 23.mars 2022). Det berettes også i Aftenposten i forbindelse med hærens heltedåder «at hæren har velsignelse fra Gud”. Den ortodokse Kirken er etter beretningen en helt sentral aktør i den patriotiske fortellingen som offentliggjøres for tiden i Russland. Den store strømmen av flyktningene som reiser i flere dager i retning de vestlige europeiske land, har nok ofte andre tanker.

    De er glad for nå først og fremst å finne et bosted for seg og sine barn. Mennene i familiene som er kommet til flere land i Vest-Europa forblir ofte i Ukraina for å kjempe en kamp mot krigen og Putins diktatur. Vi vet ikke noe i dag, etter flere uker med kamper i Ukraina, hvordan denne tragedien vil ende. Det blir antydet i internasjonal presse at det avgjørende slag vil skje i hovedstaden Kiew. Det foregår også forsøk på forhandlinger med den russiske presidenten og internasjonale aktører. Den russiske invasjonen har nå snart pågått i fire uker. Alle kan følge nøye med i de tilgjengelige internasjonale mediene for å holde seg orienterte. Vi redaksjonen til Aktuelt prøver det også så godt vi kan.

    Krigen i Ukraina - 3 uke

    Krigen i Ukraina fortsetter nå i den 3. uken. Fremdeles holder Ukraina stillingen. Landet har mange byer som er blitt angrepet i det siste og mange mennesker er omkommet. Nå kommer også ukrainske flyktninger, oftest kvinner med barn, over grensen fra Polen eller andre land til Norge (Nord-Norge). Myndighetene her i Norge regner med i alt ca. 3 millioner har flyktet fra sitt land. Deres menn og fedre har bestemt seg å forbli i landet for å kjempe mot Russland. Ingen vet i dag hvordan dette vil ende.

    Krigen i Ukraina har ført til store folkevandringene til forskjellige land, det handler seg om familier og enkeltpersoner. Flyktningene har i det siste hovedsakelig ankommet i Polen, men også til andre land. Detaljene bør følges med aktuelt. De fleste mannlige ukrainerne forblir i sitt land, fordi de vil kjempe mot den russiske beleiring av sitt land. Nå i februar og mars har det foregått prøveforhandlinger mellom den russiske og uktrainske utenriksministeren, men dessverre kom det ikke til et resultat.

    Bombarderingen fra russiske styrker mot ukrainske byer fortsetter nå i flere byer. Også hovedstaden Kiew er et mål. Flere ukrainske byer er isolert fra verden utenfor, befolkningen oppholder seg oftest i kjellerne av sine hus som er utsatt for bombardering.

    Ledere i Ukraina ønsker i henhold til en rekke meldinger nærmere tilknytning til EU, men dette er ikke så lett å få til.

    I mellomtiden skal ifølge meldingene fra grenseovergangene ca. 2,3 millioner ukrainere med barn og familie for øvrig ha forlatt landet sitt. Nærmere detaljer bør leses i de internasjonale mediene. De har for tiden også vanskeligheter å informere direkte fra Ukraina, men de har allikevel sine kilder.

    Tyske ledere, her Presidenten, har uttalt i det siste at Russland fører en Krig som ikke tar hensyn til folket («ein menschenverachtender Krieg»).

    I de tyske mediene oppfordres befolkningen for å delta i en «giveraksjon (Spendenaktion)» for å hjelpe flyktningene og deres familier etter deres flere dagers flukt fra sitt hjemland.

    Krigen i Ukraina vil ha økonomiske og politiske resultater som vill merkes i fremtiden.

    Det er nytt og oppsiktsvekkende at Tyskland har bestemt seg a hjelpe Ukraina ved en del våpenleveranser. Dette skjer den første gangen etter den 2. Verdenskrig, og gjaldt inntil i det siste som helt umulig… Her ser vi en del av den store historiske og politiske forandringen i vår del av verden.

    Vi ber vare lesere å følge med i detaljene av krigens utvikling i internasjonal presse. Vi skal prøve å gi i tiden fremover flere sammendrag av viktige hendelser.

    Krigen i Ukraina berører oss alle i Europa

    Denne krigen har nå i disse dagene (i ca. midten av mars + april) allerede vart i rund 2 uker. Det er en krig som Russlands president Vladimir Putin har startet målrettet. Ingen vet i dag når og hvordan denne krigen vil ende. Men ønskene i store deler av Europa er tydelige: Denne krigen bør avsluttes snarest. Men dette spørsmål kan dessverre ikke besvares nå.

    Det skjer mye i et område som geografisk ikke er i vår nærhet. Heller ikke stedsnavn som er berørte av krigen i Ukraina er generelt kjente her i Nord-Europa. Vi lesere prøver så godt vi kan å følge med i de voldsomme krigshandlinger i Ukraina. Det handler seg om en invasjon fra russisk side.

    Det er i den senere tiden kommet mange flykninger til den vestlige delen av Europa, mange kommer til Polen, men også andre byer. Det skal i mellomtiden ha nå blitt flere millioner mennesker. Disse flyktningene er blitt hilst velkommen av de forskjellige regjeringer i Europa og de får bli her så lenge som det er nødvendig. Dette må observeres nøye over tid.

    Det ser nå i midten av mars ut om at russerne mot sine opprinnelige planer kommer relativt langsomt foran for å nå sine mål. Men kamphandlingene foregår hele tiden fra Russlands side. Lidelsene på de vanlige mennesker som for tiden flykter i retningen Vest-Europa er store. Det finnes en rekkte autentiske uttalelser som dokumenterer dette.

    Det ble den 10. mars blitt kjent at den russiske presidenten er villig til være med på en internasjonal forsamling for å finne løsninger med land i Vest-Europa. Det er nytt. Til dette trenger man vilje til kompromisser. Ingen vet for tiden hva som kommer ut av dette møte.

    Det som også er en ny utvikling i denne forbindelse som denne krigen har resultert i, det er den tyske regjeringens vilje til a levere våpen til ukrainerne for å forsvare seg. Dette er en meget overraskende og historisk ny utvikling fra Tysklands side. Hittil har man absolutt fraholdt seg fullstendig fra våpenleveransene i alle retninger. Det er var hittil et resultat av historien etter den siste verdenskrig.

    Denne kunngjøringen gjorde regjeringssjefen (SPD) av den tyske regjeringen som består av tre forskjellige partier, man sier i tysk samfunn: die Ampelkoaltion, dvs. SPD (sosialdemokratene), FDP (de liberale Fridemokratene og De Grønne (die Grünen)). En slik regjering har Tyskland ikke hatt i de senere år. Det er også interessant å følge med i dens politikk. Den tyske regjeringssjefen Scholz (SPD) har i de senere dagene uttalt: «Denne krigen er Putins krig».

    Energipolitikken, dvs. hovedsakelig olje og gass, spiller også en viktig rolle i denne krigen. Den mye omtale gassledningen fra Russland til Europa (Nordstream 2) er i disse dagene blitt stengt av myndighetene i Tyskland. Den er nærmest ferdig. Men hvem vet hva som vil skje. Det sies av eksperter at Europa og Tyskland er avhengige av russisk gass og olje. Vi bør observere denne utviklingen videre.
  • Det kongelige statsstyret

    Det kongelige statsstyret i Norge (med Kong Harald siden 1991) betyr mye for nordmenn. Den nåværende Konge, Harald, har nå i begynnelsen av februar 2022 fylt 85 år. Han holder ved slike anledninger en kongelig og aktuell tale til folket gjennom fjernsynet. Kongefamilien har preget landet i Nord siden 1905.Da kom den kongelige innvandrerfamilien til Norge. Die moderne monarki fra i dag er ikke overalt kjent og forstått. Kongehusets rolle og makt er i Norge er større enn mange tror. Kongen er f.eks. den øverste lederen av det norske forsvar ifølge grunnloven. Han har nok stor respekt i den norske befolkningen i dag.
  • Andre internasjonale spørsmål

    Men det er mange andre internasjonale spørsmål og konflikter som står på dagsorden i dag enn det var før (dette nå i år 2022). Vi sammenfatter her det viktigste, som leserne bør sette seg nærmere inn i ved interesse. Det som har skapt mange overskrifter i det siste her og der, det er meldingene om til dels motstridende beskrivelser i mediene om konfliktene mellom Russland og Ukraina. Meldinger som skaper uro i mange land, også i USA. Mange spør seg: hvilken mål har den russiske presidenten Putin med sin nåværende politikk. Dette kommer fra mange internasjonale eksperter, etter at de har fult med i den siste tidens utvikling, utsagn og bevegelser mellom Russland og Ukraina (i Ukrainer lever i dag ca. 41 millioner mennesker). Ukraina var en del av det russiske imperium inntil 1917. (Det handler om en omfattende og komplisert historie i seg selv). Dette vil si de foreligger en lang og komplisert historie i dette området, som bør studeres av våres lesere nærmere. Det finnes en del faktiske motsigelser mellom Øst-Europa, Vest-Europa, også NATO-alliansen og f.eks, USA og andre stater. Disse internasjonale sammenhenger er meget kompliserte. Viktig er at Norge i Nord er nabo til Russland. Spørsmålet er: hva skjer i fremtiden? Det ventes mange forandringer, som kan være en noe forvirrende lesing, både i positiv og negativ retning. En del viktige utsagn og forklaringer kan en lese fra NATOs generalsekretær Thorvald Stoltenberg og Russlands president, Vladimir Putin. Dette er omfattende og krever en del studier. Denne saken er fremdeles ikke avsluttet. Ingen vet nøyaktig hva fremtiden vil bringe. Det gjelder å følge nøye med.

    Vi har i vår del av verden fulgt nøye med i Vinter-OL. Dette som et ekstra spennende tema for sportsinteresserte. Denne store sportslige begivenheten ble nå i midten av februar avsluttet i Peking.

    Det viktigste for mange Europeere er nok i disse tider at konflikter mellom Øst og Vest blir løst på en fredelig måte og ikke gjennom våpen-makt. Konsekvensene av de senere konfliktene mellom Øst og Vest bør kunne løses på en fredelig måte og ikke gjennom krigerske tiltak. Det gjelder å følge med.

    Vi vil gjerne informere våre interesserte lesere på en interessant vitenskapelig gjennomgang av den senere krisen som er oppstått mellom Russland og Ukraina. Den er skrevet på tysk med utgivelse fra: Stiftung Wissenschaft und Politik, Deutsches Institut für Internationale Politik und Sicherheit, Ludwigkirchplatz 3-4, D-10719 Berlin (alternativ: www.swp-berlin.org).
  • Nye regjeringer i Tyskland og Norge etter valget høsten 2021

    Oversikt over viktige informasjoner fra nye regjeringer februar 2022:

    I Norge er det ved starten av 2022 en sak som får hoved overskrift for tiden. Det er at NATO Generalsekretær og sjef hittil, nordmannen Jens Stoltenberg, er blitt av de øverste organer i Norge utnevnt som leder for sentralbanken (inklusiv oljefondet). Dette er varslet for nær fremtid etter at den tidligere minister går av (Kongehuset utnevner regjeringsmedlemmer). Sammensetningen og oppgaver av Oljefondet består av mange forskjellige oppgaver som vi ber våre leser å orientere seg. I norske medier blir det fremhevet at Stoltenberg har «lang erfaring med å håndtere krevende situasjoner, herunder kriser. Sentralbanken i Norge er i landet en meget viktig institusjon for «oljelandet», som interesserte lesere bør lese om mer. I Norge kom i noen mediene opp kritikk fordi ingen kvinne fra finansnæringen ble valgt til denne posten.
    Når vi ser på politiske og økonomiske og kulturelle forandringer i Tyskland har vi allerede fremhevet at der bør huskes at Tyskland er i motsetning til Norge en føderal stat. Det betyr i mange viktige saker avgjør delstatsregjeringene de viktige beslutningene. I Norge som en sentralstat avgjør regjeringen sentralt, i noen tilfelle må den innhente godkjennelse ved hjelp av partier som vil støtte regjeringen.
    I Tyskland avgjøres utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål sentralt av regjeringen i Berlin (Bundesregierung). Det finnes unntak, men dette er prinsippet. Mye var annerledes, da Tyskland etter 2. verdenskrig var delt mellom Øst og Vest. Delingen av landet tok slutt etter den såkalte gjenforeningen i 1961. Også dette er en lang historie med mange detaljer som interesserte lesere bør sette seg nærmere inn hendelsene i disse årene, også for å forstå nåtiden. Mye var preget av håndteringen gjennom de såkalte «Allierte». Vi vil gjerne gjøre oppmerksom på det.
    Som det ble understreket i begynnelsen av dette sammendraget for Tyskland og Norge, sitter nye regjeringer både i Tysland og i Norge som leder våre land. Men detaljene er som allerede nevnt meget forskjellige og det vil også i fremtiden være slik. Vi alle vet at innenriks- og utenrikspolitikken i våre land står nærmest kontinuerlig foran nye utfordringer i en verden som forandrer seg nærmest hele tiden. Vi kan bare gjøre våre lesere oppmerksom på dette, og ber om å studere detaljene for å forstå hva som foregår i vår verden. Det er mye mer som berører oss enn tidligere.
  • Besøket av Taliban i Oslo i januar

    Nå for januar 2022 – jeg skriver om Taliban -delegasjon i Norge, oppsiktsvekkende besøk av en delegasjon fra det fjerne Afghanistan, etter invitasjon fra norske myndigheter.
    Talibans delegasjon ble ledet av utenriksminister Amir Khan Muttaqi som ankom i Norge med et privatfly (fra Norge) den 22/23. januar 2022. Med ham ankom Norge 15 mannlige ledsagere/deltakere. Det ble i norske avisene etter besøket informert om at målet for samtalen var menneskerettighetene og nødhjelp. (f.eks. Aftenposten 23. januar 2022) og andre spørsmål.
    Avreise av delegasjonen skjedde igjen fra Oslo, tirsdag, 25. januar 2022 med det samme flyet tilbake til Afghanistan. Delegasjonen bodde her i Oslo på Soria Moria hotell utenfor sentrum av Oslo.
    På delegasjonens opphold i Oslo ble det registrert demonstrasjoner for og imot delegasjonens besøk i Norge og Norges engasjement i denne forbindelse. En del detaljer av dette ble først kjent i i norske medier i dagene ved det oppsiktsvekkende besøket fra Afghanistan. Det ble understreket i mediene i Norge at det er første gang de ekstreme islamistene fra Afghanistan besøker et vestlig land etter at de tok makten i sitt land.
    Ifølge en reportasje i avisen Aftenposten av 25. januar hadde delegasjonen spesielle ønsker om at Norge skulle være med som døråpner for det islamske emiratet (IEA). Med dette vil også pengereservene deres kunne frigjøres igjen. Det ble synlig for mange mennesker at delegasjonens ønsker om
      penger og anerkjennelse
    sto sentral ved bl.a. besøket her i Norge.
    Det var første gang en delegasjon fra Taliban besøkte Norge etter en invitasjon herfra. Statssekretær i Henrik Thune i Utenriksdepartementet sier til norsk presse at det vil bli lettere for det internasjonale samfunnet å ha løpende kontakt med Taliban i fremtiden i anledning av den «akutte humanitære situasjonen». Dessuten vil det med stor sannsynlighet kunne kanaliseres via Verdensbanken fond og andre monetære hjelpemidler å forbedre den humanitære situasjonen der.
    I Oslo fant det sted over 20 møter på tre dager. Vurderinger etter møtene i den norske hovedstaden ser ut til å være både positive og negative. Fremtiden vil først vise hvordan det norske håndverk i utenrikspolitikken vil virke på stedet på lang sikt. På en måte kan Taliban delegasjonen ta med hjem en slags anerkjennelse, men om og eventuelt hvordan den vanskelige sitasjonen i landet vil forandre seg i fremtiden kan ingen vite i dag. Det å huske at ingen land i verden har siden Talibans overtakelse av makten i Afghanistan i sommeren 2021 offisielt anerkjent landets nåværende makthavere. Den norske dagsavisen Aftenposten sier i en sammenfattende kommentar at bakgrunnen for det oppsiktsvekkende besøk var den ekstreme humanitære situasjonen i landet. Det er å understreke at Norge har invitert og betalt delegasjonens flyreise frem og tilbake til Kabul samt hotelpphold her i Norge.
    Vi ber våre interesserte lesere å følge videre med på det som skjer i Afghanistan etter oppholdet og samtalene her i Norge. Den norske regjeringen er innstilt på å fortsette samtalene med de afghanske lederne i deres hjemland.


  • Oppsummering 2021 (pdf)
  • Oppsummering 2020 (pdf)
  • Oppsummering 2018-2019 (pdf)
  • Oppsummering om det Tyske valget 2017-2018 (pdf)