Aktuelle perspektiver

    2020
  • Tyskland

    I hennes nyttårstale understreket kansler Angela Merkel spesielt nødvendigheten for mer konstruktiv klimapolitikk. Til dette trenger hele samfunet mer pågangmot for forandringer. Da må alle vise mer kraft og energi for å nå en forbedring på dette område. Det bør anvendes nye erkjennelser, for at den neste generasjonen kan leve med den påviste oppvarmingen av jorden som truer kloden. Merkels tale er gjengitt i internasjonal presse. Vi i redaksjonen skal følge med. Selv om forbundsdagsvalget først finner sted høsten 2021, vil partiene allerede starte med velgkampen i dette året, (2020).
    Angela Merkel har til manges overraskelse invitert til et kveldsmøte sammen med forskjellige ledere i forbundsstaten og fra delstatene til «Kanzleramt» i Berlin. Målet med møtet den 15. januar, som varte nærmest hele natten, var å få til en tidsplan for slutten på produksjon av kull i Tyskland. Det er allerede en del år siden at man har diskutert dette emne. Hittil har man lykkes noe med vindkraft. Men slutten på kullkraft produksjonen har vært en vanskelig sak og bringer opp en del uenighet. Her jobber mange mennesker. Hittil var planen på sluttåret for denne produksjon 2038. Nå ble man enig at dette skal gå noen år raskere. En nøyaktig plan ble ikke kjent etter møtet. Det gjelder særlig Tysklands bidrag til en forbedring av klimapolitikken. Kullproduksjonen (Brunkull og Steinkull) foregår både i vesttyske delstater og i østtyske. Det ble kunngjort etter dette møte at de ansatte som vil miste sine jobber vil få inntil 2043 fra statens budsjett et beløp som skal utligne tapet av inntekt.
    Fra statistikere ble det bekreftet nå ved årets start at Tysklands økonomi riktignok har vokst i de senere år, men nå vil en må forvente langsommere vekst enn før. Som grunn blir det nevnt bl.a. vanskelighetene for bilbransjen og maskinbransjen, og i kjemiindustrien. Et tidligere underskudd hadde Tysklands regnskap i 2011.
    I den tyske pressen berettes det at flere mennesker i dag må jobbe meget hardt uten at de tjener ekstra mye for å livnære sin familie. De er såkalte «lavlønnede», og kalles også «multijobbere», fordi de er nødt til å jobbe hver dag på flere steder ved siden av hovedjobben. For å observere dette videre, må en nok følge godt med i tyske medier og i forskningen.
  • Tyskland - vinterens dilemma

    Kjernen i hele det nåværende politiske dilemma er partiet AfD (Alternative für Deutschland. grunnlagt i 2013). Dette partiet gjelder som najonal-konservativ, eller også høyrepopulistisk, høyre-ekstrem. Partiet har fått i de senere år en del stemmer i flere delstater. Men fra sentral hold har man bestemt at det politiske systemet i Tyskland ikke skal samarbeide politisk med et ekstremt høyrepopulistiske parti (med det mener man AfD). Det har med Tysklands politiske doktrine å gjøre som har sammenheng med målsettingene etter den 2. verdenskrig, først i vest-republikken og etter gjenforeningen for hele Tyskland. Høyreradikalisme blir avvist å få innflytelse i politikken i Tyskland.
    Saken som har skapt politisk kaos i disse dagene har sammeheng med at i delstaten Thüringen kom det til flertall for en regjering i denne delstaten ved at en politiker som aksepterte stemmene fra delstatspartiet AfD, som ga flertall for hans delstat og ham som Ministerpräsident.
    Dette ble ikke tolerert fra flere sider og førte til en den store nåværende krisen (nærmere detaljene må følges med aktuelt i særlig tysk presse). Den Tyske sentralregjeringen tillater ikke dette, da denne type samarbeid har vært inntil nå tabù. Også Forbundsrepublikkens nåværende leder av det konservative parti CDU ( Annegret Kramp-Karrenbauer) ble berørt. Hun (AKK) har varslet tilbaketrekningen fra ledelsen av CDU fordi hun mener å mangle ut fra det som er skjedd nok tillitt. Dermed er også Forbundsegjeringens fundament, som også betegnes som "Grosse Koalition", (forkortelse GroKO) berørt, den blir i tysk presse betegnet som fragil. Her er også sosialdemokratene SPD- med som partner. Ingen vet nå hvordan fortsettelsen i Tyskland vil utvikle seg, f.eks. om regjeringen i Berlin holder inntil 2021 eller ei. Valgkampen har startet. Det er også kommet opp et rop for nyvalg om ikke så lenge. Merkel har understreket i disse dager at hun tar ikke stilling til denne problemstillingen nå.
    Mange politikere går inn for at man ikke skal forhaste seg med avgjørende beslutninger, men bruke den tiden som trengs med blikk inn i fremtiden. Vår redaksjon skal følge med i den sannsynlige politiske utviklingen i Tyskland i 2020.

    Dessuten bør vi berette at det er i forbindelse med beretningene om kandidater som vil bli CDU-leder (etter AKK), også kommet opp spørsmålet om utvalget av fremtidig partileder av CDU, også skal vurderes om vedkommende også samtidig ville egne seg eller i det hele tatt samtidig for å bli ny kansler i Tyskland etter valget 2021. Her er det forskjellige oppfatninger. Vi kommer tilbake til dette noe senere. Først og fremst må man prøve å overvinne ledelseskrisen som hersker for tiden i folkepartiet CDU. De første samtalene med søkere til partiledelse vil få møte Annegret Kramp-Karrenbauer. Det hele står på et visst tidspress.

    Deutschland var det valg til byregjeringen Hamburg Denne ble holdt sist helg - 23. Februar 2020 -. Byene Hamburg og Bremen er delstater i det tyske statssystem. I Hamburg heter det "Bürgerschaftswahl". Her var det to partier som oppnådde flertall sammen, det er sosialdemokratene (SPD) = 38,8 prosent- flertall sammen med de "Grønne! (miljøpartiet) med 24,2 prosent av stemmene på annen plass. Ved tallene/andelene er en del detaljene noe i forandring på mandag. Disse to partiene vil tilsammen føre forhandlinger som skal føre til en flertallsregjering. Alle andre partiene har mistet tidligere andeler, særlig også CDU. Leder for SPD i Hamburg er i dag Peter Tschentscher.
  • Ny regjering i Østerrike

    Det er en stund siden Østerrike har ikke hatt en formell regjering. Den siste med forundskansler Sebastian Kurz (konservativ, leder for ØVP) måtte gi opp regjeringen og ledelse i Østerrike etter en krise med den høyrepopulistiske koalisjonen i fjor, se tidligere meldinger.
    Etter intensive forhandlinger over tre måneder med de "Grønne" som ble valgt inn i parlamentet til overraskelse for mange, og forhandlinger med dem, ble det nå i januar dannet en en konservativ-grønn regjering. Lederen for de "Grønne" heter Werner Kogler.
    Koalisjonens partiprogrammer er meget forskjellige og det vil vise seg om man kan jobbe sammen fremover. Denne koalisjonen blir i Østerrike også kalt "turkis-grønn". Regjeringens hovedmål er at Østerrike skal bli "klimaneutral" inntil år 2040.
    Sosialdemokratene i Østerrike har for tiden en del problemer med seg selv.
  • EU og klima

    Lederen for EU-Kommisjonen, tidligere tysk minister von der Leyen har også viktige sider av klimapolitikken på sin fremtidige plan. Dessuten et godt samarbeid mellom EU-landene angående klimapolitikken som man i det senere ikke er tatt hensyn nok. Hun kaller hennes mål med sin "klimapakke: "den European Green Deal".
  • Internasjonale spørsmål
  • På Sikkerhetskonferansen i München som gjennomføres en gang i året til våren (i dette året fra 14.-16. februar). I år kom det frem flere varslinger om at verden befinner seg i et kaos. Deltagerne på denne konferansen er kjente internasjonale representanter fra politikk og næringsliv, i alt rund 35 statsledere og rund 800 deltakere. Konferansens leder: Wolfgang Ischinger. Hovedemne alltid: Forsvars-og Sikkerhetspolitikk verden over. Åpningen denne gangen med Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier, Tyskland. Også NATO-sjef Jens Stoltenberg var tilstede.
  • Det gjelder også USAs politikk i landet selv (innenriks) og i utenrikspolitikken. Det gjelder særlig Donald Trump. USA gjelder i Tyskland i hele etterkrigstiden som viktig partner i NATO. Hans politikk blir mer og mer uklar, ikke bare i USA, men i verden over, særlig også i Tyskland. det gjelder spesielt kontrastene overfor Kinas politikk og betydningen for verden. Det gjelder også flere spørsmål som feks. at Trump er imot den såkalte Nordstream 2 pipeline som skal gå gjennom Østersjøen med energileveranser direkte fra Russland. Om han lykkes med det er fremdeles uklart, Kansler A. Merkel sier: "jeg satser på forhandlinger ". Resultatet av dette er dermed uklart ved starten av år 2020. Mot Donald Trump er det fra demokratene i USA blitt innledet av flere grunner en juridisk prosedyre for at Trump må/bør forlate hans presidentstilling (impeachment) p.g.a. mange nasjonale feilgrep. Om dette vil bli en realitet er noe tvilsomt siden han har fremdeles i Senatet i USA et flertall bak seg som støtter hans politikk.
  • I helgen i begynnelsen av januar 2020 ble også vår del av verden vitne til en eskalering av en konflikt mellom Iran/Irak og USA som kan bre seg videre. Det skjedde gjennom USAs overraskende og målrettete drap på en ledende general fra Iran, Qasem Soleimani (lederen for revolusjonsgarden i Iran). Det skjedde i Bagdad. Det som også bekymrer fjerne land som i Europa samt her i Norge, er at dette drapet kan utløse "en spiral av gjengjeldelse og motangrep." Det sier bl.a. AP lederen Jonas Gahr Støre i en kommentar til Aftenposten 04. januar 2020. Liknende vurderinger kommer også fra forskere og kjennere av situasjonen i Midtøsten i hele Europa. Hele forhistorien til denne konflikten er meget sammensatt, det leser vi i verdenspressen nå i begynnelsen av året. Situasjonen i området fjern fra Norge anses av sakkyndige allerede i lengre tid som meget farlig. Om vi vil forstå mer om denne saken, særlig angående vurdering av USAs angrep med drap til følge for denne iranske høye generalen, og dermed Iran, da må vi gå dypere inn i saksforhold over et lengre tidsperspektiv. Det vil bli vurdert i redaksjonen her. NATO og Tyskland har gått inn for delvis tilbaketrekking av sine tropper i Irak som er der for å utdanne irakske soldater. Norge vil ikke det. Vi følger med.
  • Libya

    Det nye året 2020 startet med mangfoldige overskrifter overstore internasjonale konflikter i Midtøsten og om Libya/Nord-Afrika. Disse står ikke ofte i midtpunkt av europeiske/og særlig norske medieinteresser. Konfliktene som vi nå er blitt nærmere kjent med gjennom internasjonal presse er meget kompliserte. Interesserte lesere bør følge med i detaljene i internasjonale medier og nasjonale fagpersoners (konfliktforskernes) nærmere utredning.
    Det som vi ved starten av 2020 vil peke på er at situasjonen i flere land som i Iran og Irak tilspisser seg allerede i lengre tid uten at dette har vært et hoved emne i europeisk og også i norsk presse. Nå ved årsskifte har dette forandret seg. Det er også tilfelle for situasjonen i Libya i Nord-Afrika. Herfra prøver mange mennesker å flukte via Middelhavet til Europa. Vi lager her et kort sammendrag om konferansen angående Libya. Tysklands forbundskansler Angela Merkel hadde før helgen, den 18. og 19. januar, tatt initiativ til og invitert til en konferanse i Berlin hvor avgjørende ledere for store og små land (konfliktpartnere) i Libya deltok.
    Dette møte i Berlin ble og blir av internasjonal presse og fagfolk vurdert «som en eventuell start» for noe mer. Viktig er at partnere fortsetter med å jobbe med politiske løsninger i fremtiden og at man ved denne konferansen har sagt seg enig å ville holde seg til et våpenembargo som skal holde. Siden flere år herjer i Libya en brutal borgerkrig. Menneskene lider og prøver å flukte bl.a. til Europa over havet. Den islamske staten er visst fremst først og fremst den som undertrykker folket. En arbeidsgruppe skal finne ut hvordan en våpenstopp kan oppnås. Mange spørsmål er fremdeles uløste. Allikevel vurderes konferansens resultat som en positiv start. Militæriske aksjoner vil ikke bringe positive løsninger som trengs, sies det. Dermed respekterer de land som er med på å finne løsninger av denne konflikten ved å akseptere «FNs våpenembargo». Dette sier FNs Generalsekretær Antonio Guterres. På den internasjonale arena hersker det i dagene etter konferansens avslutning forskjellige oppfatninger angående de målene av konferansen som vil kunne gjennomføres.
    Det ble ved avslutningen av konferansen også kjent at Italia ifølge ministerpresident Giuseppe Conte er villig å overvåke en våpenhvile i Libya.
  • Aktuelt om Corona:

    I tyske medier og i hele Europa meldes det nå i mars at det såkalte Corona virus brer seg i hele Europa raskere enn opprinnelig antatt. Dette har nok noe bl.a. med de nyere globale reisevaner fra mange mennesker også fra Vest-Europa å gjøre. Det finnes for tiden mye skriverier om denne saken i mediene. En del av meldingene er forvirrende. Vi vet at den smittsomme virus bredte seg først ut i Kina og Sør-Korea. Strenge tiltak i disse land har åpenbart ført til en reduksjon av sykdommen i disse områdene nå, mens Corona har bredt seg ut i det senere i mange europeiske land. Vi unngår i dag å nevne rekkefølgen som forandrer seg hele tiden. Sykdomstallene i forskjellige europeiske land, de går opp og ned.
    I flere land har man i det senere vært strenge med grensekontroller og andre strenge tiltak både for innreise av utlendinger og også strengere tiltak ii hverdagen i eget land og for befolkningen. Som eksempel kan vi også se bl.a. på Norge. Her er det i det siste i mars mye blitt stengt, - en del forretninger, skoler og barnehager og mange arbeidsplasser er stengte. Folk flest skal jobbe hjemmefra. Det gis informasjon fra myndighetene hvordan folk flest kan og bør beskytte seg mot denne virus. Det forskes internasjonalt for å finne ut midler som kan begrense sykdommen. Det jobbes med dette i mange land. Derfor ber man også her i landet å begrense sitt nærvær med andre mennesker.
    I mange nasjoner er nå større offisielle møter med mange mennesker avlyst Det tangerer f.eks. sport og kulturarrangementer. For Norge kan det nevnes at det kjente vintersport arrangementet ved Holmenkollen i dette året fant sted uten tilskuere i arenaen, I Leipzig/Tyskland ble den offisielle åpningen ved Leipziger Buchmesse avlyst og til og med Fotball VM ble nå skjøvet over til neste år, 2021. Dette som noen eksempler. Saken er alvorlig for tiden og kan betegnes som unntakstilstand.
    Når det gjelder Tyskland skal vi til slutt nevne at politikerne og industrien er meget bekymret for næringslivets fremtid. Tyskland er en stor eksportnasjon og avhengig av utenrikshandel. Velstanden i landet og annen fremgang er blitt jobbet frem gjennom særlig utenrikshandel med varer og tjenester.
    Kansler Angela Merkel har i det siste vist seg oftere enn ellers med uttalelser på TV i forbindelse med Corona krisen, en krise som berører også hele Tyskland. På onsdag, 18. mars, holder hun en tale, en appell til alle tyskere og sier at man står midt i en krise som angår hele befolkningen, hele det demokratiske Tyskland, hele nasjonen. Hun sa bl.a. at Tyskland ikke har opplevd noe slikt siden 2. verdenskrig en slik alvorlig krisesituasjon som angår hele samfunnet, familiene, folk på arbeidsplassene og eventuelt og i nabolagene.
    Hun har hittil heller ikke som kansler holdt en slik omfattende appell. Hun sa bl.a. ar alle bør bidra til å nå målene og ikke la denne sykdomskrisen utvide seg. Den skal heller reduseres, Dette kan bare oppnås når hele samfunnet er med. Hun appellerer til hele folket ¨bidra til at krisen overvinnes" og gir eksempler på hva den enkelte kan gjøre for at denne sykdommen heller reduseres enn økes. Et middel bla er at folk holder avstand til hverandre.
    Gjennom dette håper man at smittefaren ikke eskalerer mer enn nå, men heller blir mindre. Bare på denne måten, så Merkel, vil forskere og andre fagfolk kunne vinne tid for å utvikle tiltak og medisiner som gir håp til at sykdommen kan begrenses. Alt teller, det kommer an på enhver av oss, fremhever hun. Også i regjeringen, de ansvarlige i delstatene og kommunene vil jobbe nå koordinert med hverandre for å få kontroll over denne krisen, Corona griper også på en alvorlig måte inn i næringslivets hverdag. En stopp på leveranser på den ene eller andre enden har alvorlige konsekvenser for hele næringslivet, eksporten og økonomiens skjebne.

    Vi understreket før at leserne vår ved alle informasjoner bør huske at Tyskland er en føderal stat, dvs. regjeringen kan i normale tider ikke vedta sentrale forandringer for hele landet. Det er opp til delstater og i helsevesenet også til kommunene. Det gjelder også de siste krisetiltakene pga Corona.
    Kansler Angela Merkel har i helgen og i begynnelsen av denne uken (21.3-23.3) informert om krisetiltak som regjeringen ble enig om i et større møte med delstatssjefene på Søndag, 22. mars. Hun understreket bla. at denne Corona Krisen er den største og mest inngripende for landet etter den andre. verdenskrig.
    Samfunnet blir oppfordret å erkjenne dette og forholde seg deretter. I nyhetene kan en bl.a. lese at regjeringen ble enige med delstatenes ledelser at regjeringen bevilger flere milliarder euro fra penger i statsbudsjettet som er spart opp i reserve. Dette som hjelp for at samfunnet kan overkomme og hjelpe arbeidstakerne og næringslivet midlertidig over denne krisen. Dessuten har deltakssjefene diskutert muligheter for og bevilget flere milliarder euro for krisetiltak for statlige institusjoner, næringslivet, bl.a. små bedrifter i krise og hjelp til innbyggere som er avhengig av sosial hjelp. Alle disse tiltak må godkjennes av Forbundstagen (Bundestag) og Forbundsrådet (Bundesrat.) Med dette vil man unngå en økonomisk krise i næringslivet som er avhengig av eksport som består hovedsakelig av industriell produksjon, bl.a. i bil- og maskinindustrien. Også landbruk er berørt. EU har nå også sentralt besluttet en krisepakke som skal samordnes.
    Når det gjelder innbyggernes bevegelighet ute i samfunnet er også strengere tiltak blitt vedtatt. Noen delstater som Bayern, Saarland , Rheinland-Pfalz, Hamburg, Nedersachsen + Hessen er kommet lengst. Alt som ikke er nødvendig i livet skal ikke oppsøkes. Tillatt er bare innkjøp i f.eks. apotek og f.eks. i matbutikker. Relativ stor avstand til andre mennesker skal holdes. Utgangsstopp for alle delstater finnes ikke (se - det føderale system), men nå skal bare to personer kunne gå sammen ute (utenom familiemedlemmer) med en foreskrevet avstand til hverandre på minst 1,50 m.. Skoler og barnehager er bl.a. også stengte. Det forandrer seg mye i hverdagen også i Tyskland. Vi kan bare oppfordre våre lesere å følge med i tall og spesielle tiltak i de daglige nyhetsmeldinger. Det som også bør nevnes som viktig krisetiltak er at en rekke bygninger, som skoler og kultursteder bygges om til midlertidige sykehus med hjelpetiltak for alvorlig syke mennesker. Tall om syke og døde pga. Corona forandrer seg hele tiden over alt.
    Ifølge UEFA er mesterskap nå pga. Corona-krisen utsatt fra sommer 2020 til 2021. Våre interesserte lesere finner flere informasjon nå og i fremtiden i internasjonale nyheter. Se bl..a. Wikipedia og andre kilder.

    Vi skal mot høsten/vinteren gi et sammendrag av utviklingen særlig i Europa, derav EU. Denne organisasjonens utvikling i løpet av Corona-krisen vil påvirke næringslivet og økonomien i flere EU-land på en negativ måte.
    Frankrike og Tyskland har i denne sammenheng i mai 2020 med forslag til en krisepakke på 500 Milliarder euro til hjelp for å gjenreise økonomien i spesielt hardt rammete EU-land. Alle 27 medlemsland må bli enige og stemme for dette forslaget. De må støtte dette tiltak i en felles avstemning.
    Dette er ikke et lån, men en finansiell støtte til medlemsland som er spesielt hardt rammet av denne Corona-krisen.
    Nå før sommerferien observeres det at ikke alle 27 medlemsland er enige i dette historiske forslag.til gode for hardt rammete medlemsland, men som sagt trengs det enstemmighet for denne krisepakken og om denne skal finansieres ved oppsparte EU-midler i busjettet. Frankrikes president Emmanuel Macron har etter lengre forhandlinger med Tyskland Forbundskansler Angela Merkel blitt enige om dette fremstøt. Det gjelder å følge med hva som kommer ut av dette.

    Vi anbefaler igjen våre lesere å følge med i nyhetene på den aktuelle situasjonen, det f.eks. på TV- stasjonene ZDF og ARD eller i andre internasjonale nyhetssendinger.

    Vi følger med i de store linjene fremover.
  • Oppsummering 2018-2019 (pdf)
  • Oppsummering om det Tyske valget 2017-2018 (pdf)