Aktuelle perspektiver

    Våren 2019
  • Den politiske polariseringen i Europa starter tydelig senest høsten 2018. I Tyskland mister Angela Merkel tillitt i befolkningen og eget parti. Grunn bl.a. De såkalte konservative søsterpartiene CDU og CSU (aktiv i tysk politikk siden tidlig i Forbundsrepublikkens historie) led bl.a.nedslående nederlag i to viktige delstatsvalg i 2018, CSU i Bayern, og CDU i delstatsvalg i Hessen. Det førte bl.a.til at Angela Merkel kunngjorde på en pressekonferanse 30.10.2028 overraskende at hun vil gå nye veier. Hun vil først trekke seg som partileder for søsterpartiene og senere som regjeringssjef. De nevnete valgene var en utløser, men det ligger mange andre momenter fra den siste tiden som årsak for Merkels beslutning.

    Nedleggelse av partilederskap i det konservative parti ble kunngjørt offisielt på en partikongress i begynnelsen av desember 2018 i Hamburg. Merkel vil fortsette som Forbundskansler til neste parlamentsvalg (Forbundsdagsvalg) i 2021. Deretter vil hun trekke seg fra alle politiske stillingene, hun vil heller ikke engasjere deretter i andre spørsmål, bl.a. i Europapolitikken.

    Kandidatene for de Konservatives partilederskap i desember var flere, men hovedsakelig tre. Annegret Kramp Karrenbauer (AKK) vant i desember denne konkurransen. Hun var tidligere delstatssjef (Ministerpräsident) i Saarland. Et annet stort spørsmål i Tyskland er for tiden, om den Store Koalisjonen mellom CDU/CSU og Sosialdemokratene (SPD) vil holde til Forbundsdagsvalg i 2021?

    Sosialdemokratenes oppslutning i velgerskaren synker bestandig. Man snakker om en tillitskrise. Spørsmål: Hvordan utforme tydelig sosialdemokratisk politikk i en stor koalisjon med CDU/CSU? Og hvordan og hvem skal sørge for finansieringen/reformeringen av sosialstaten? Flere emner står i 2019 på dagsorden. Mange åpne spørsmål ligger på bordene på partilederne i koalisjonspartiene og andre partier som har interesse av å være med på å skaffe flertall ved parlamentsvalget i 2021 av Forbundsdagen. Den politiske utfordringen kommer helt tydelig fra det høyreradikale parti AFD (Alternative für Deutschland) som ingen av de etablerte partiene vil regjere sammen med, selv om AFD har vunnet mange velgere i flere delstater hittil.
  • Nyhetene dokumenterer flere steder at de store partiene i Tyskland har overraskede mistet mange stemmer i Europavalget. Det viser seg at særlig yngre velgere krever mer handling (konkret politikk) av regjeringen i henhold til utfordringene i verden i dag, mest mht klimautviklingen. Dette viser seg også bl.a. ved at partiet "die Grønne" har fått så mye oppslutning.
    For tiden er det ogå snakk om eventuell oppløsning av den "store Koalisjonen", det ville bety også nyvalg, en stund før parlamentsvalget i 2021. I løpet av sommeren 2019 har Annegret Kramp Karrenbauer (AKK) blitt forsvarsminister i regjeringen, noe som har forsterket uroen i Tsykland. I tillegg blir det avholdt valg i flere delstater (Tyskand er en føderalstat). Det gjelder å følge med.
  • Av store nasjonale og internasjonale emner og utfordringer inntil 2021 kan det nevnes blant annet:
    • Fremtidige levevilkår, bla. luftforurensningen gjennom omfattende bilkjøring i byene og på f.eks. Autobahn og andre store veier.
    • Klimamålene generelt. Tyskland er et relativ tett befolket samfunn i hjertet av Europa, bosted for 82,8 millioner mennesker (Norge bor det ca. 5 millioner på et stort og langstrakt landareal).
    • I januar offentliggjorde en spesiell statlig Kommisjon i Tyskland forslag til langsiktige begrensinger av forurensningen. I siktemål sto spesielt Kullproduksjon. Overraskende forslag: den tradisjonelle brunkullproduksjonen (Braunkohle) skal inntil 2038 avsluttes for å nå klimamålene. Denne produksjon foregår i stort omfang flere steder (en del i den østlige delen av Tyskland. Klimadebatten har blusset opp i hele landet nå i 2019.
    • Det diskuteres allerede i flere år om regjerings forslag med tittel "Energiewende". Her har man kommet noe videre, gjennom bl.a. vindkraftutbygging og solenergi, men ikke fult slik man hadde som mål. Debatten om fremtidens «rene energi» vil fortsette. Her blir bl.a. også norsk gass berørt. Det er forskjellige meninger om dette, er gass en ren energikilde eller ei? Det er forskjellige meninger om dette. Tyskland står som folkerikt land og bl.a. stort industriland foran mange utfordringer.
    • I forbindelse med klimadebatten har det i det siste vakt oppsikt at flere skoleklasser i flere byer i landet og flere europeisek byer, går en dag i uken ut på gaten og demonstrerer istedenfor å følge skoleundervisningen. Målet er som det står på plakatene at de krever bedre klimavern ved å rope bl.a. «Det gjelder vår fremtid.»
    • I disse dager har valgkampen før valg til EU-Parlamentet (også kalt "Europavalget") startet i Tyskland . Europavalget har aldri før engasjert så mange partier som i dette året (41 partier). På et nettsted "Wahl-O-Mat.de" finner man en oversikt over det som er viktig å vite (I Europaparlamentet velges i året 705 medlemmer, valgdag 26. mai)
    • For tiden er det en heftig debatt i Tyskland om sosialdemokratenes (SPDs) fremtid. Den ble utløst av Juso sjef Kevin Kühnerts (organisasjon av de unge i partiet) i en tysk uke-avis ("Die Zeit") nylig. Han krever en tydeligere vision angående SPDs fremtid i det tyske partilndskap. SPD virker for tiden noe svak. Kühnasts teser har utløst mye debatt - både kritikk og ros.
    Kühnerts krever bl.a. at gevinstene som store konsern som BMW tjener ved salg, bør kollektiveres på demokratisk vis. Alle som er med å produsere produktet, bør ha en rettferdigere betaling enn lønnsavtalene får til. Arbeiderne er avhengige av lønnen for sitt arbeid og har lite påvirkningsmuligheter i dag. Dessuten krever Kühnerts at man begrenser mulighetene for eiendomskjøp. Den skal i fremtiden bare tillates for målet for egen bosetting ikke på utleie for høye priser (spekulasjoner). Samfunnsforskere bekrefter at den striden som forslagene har utløst, viser sosialdemokratenes svakhet for tiden, han tenker mer på sikt enn politikerne ofte gjør med sine kortsiktige teser, mener noen. Det trengs mere klarhet også i tysk politikk for fremtidig arbeid, taktisk og strategisk.
  • EU-Parlamentvalget

    Ved EU-Parlamentvalget nylig konstaterte en del avgjørende partier, særlig i Tyskland en del nederlag (det gjelder særlig de såkalte koalisjonspartiene (de konservative - med CDU/CSU, og sosialdemokratene (SPD), tydelig fremvekst viste seg i andelen av det "grönne partiet" (Die Grünen) - også de høyreradikale partiene fra hele Europa hadde slått seg sammen og kom inn i parlamentet. Dette bekymrer de tradisjonelle partier. Særlig gjelder det for tiden partiet SPD. Her er det åpnet en større debatt om både ledelse og tilpasset strategier og innhold mht. partiets fremtidige vei. Vil den "store koalisjonen" sammen med de konservtive holde inn til parlalmentsvalget i 2021? eller blir det nyvalg? Mye vi også avhenge av hvilke ledere som vil i løpet av kort tid (inntil begynnelsen av juni) blir utvalgt for å lede de store og viktige lederposisjonene f.eks. for å lede EU-Kommisjonen eller EU-Rådspresident og flere. Nåværende rådspresident Donald Tusk skal de neste dagene stå for en viss utvelgelse. Det gjelder å følge med.
  • Muren

    På 09. november 1989 falt den såkalte "Muren" i Berlin, fordi den ble nedrevet av noen demonstranter under en revolusjon mot den østtyske stat . Det er kjent at Tyskland ble delt etter 2. verdenskrig av de fire stormaktene som hadde seiret over Tyskland. USA, Storbritannie, Frankrike og Sovjetunionen.
    Siden den tiden snakker vi om Øst og Vest-Tyskland. Tyskland var delt i Vest-Tyskland (Bundesrepublik Deutschland) og Østtyskland (Deutsche Demokratische Republik - DDR). Det utviklet seg to forskjellige politiske og økonomiske regimer. Landet var formelt delt siden august 1961. DDR kalte Muren "einen antifaschistischen Schutzwall", i vesttysk språkbruk ble Muren kalt "Skammens Mur". Om man vil forstå mer om denne delingen av Tyskland og Berlin, bør det leses en del etterkrigshistorie. Det gjelder også forskjellene mellom øst og vest enda i dag.
  • Vi skal også i fremtiden følge med i aktuelle viktige hendelser i Tyskland og flere land i Europa og globalt. Detaljer om en del emner må vi be våre lesere å følge med på i de nasjonale nyhetene og på Internett. Vi vil bl.a. konsentrere oss om de tyskspråklige land som bl.a. Sveits og Østerrike, men også Nordeuropa, også f.eks. Sverige, men også Italia, Frankrike og andre. Det nyeste er at regjeringene i Spania og Finland vil ha nyvalg i løpet av våren 2019. Mye henger sammen mellom vekst av Høyrepopulismen i Europa og innvandringsdebatten som hadde sitt høydepunkt i 2015 og 2016. Men utfordringen vedvarer allikevel.
  • Brexit - Krise i Storbritannia.

    Den nye lederen av det konservative partiet i Storbrittannia, Boris Johnson, har ikke fått flertall i parlamentet for sine forslag om Brexit, det vil si om at Storbritannia skal forlate EU uten avtale (no deal). Johnson er betegnet som "Brexit-Hardliner". En regjeringssjef i Storbritannia har mye makt når vedkommende forslag får flertall i Underhuset og til slutt Overhuset.
    Den nye lederen av det konservative partiet i Storbritannia, Boris Johnson, har ikke fått flertall i parlamentet for sine forslag om Brexit, det vil si om at Storbritannia skal forlate EU uten avtale (no deal). Johnson er betegnet som "Brexit-Hardliner". En regjeringssjef i Storbritannia har mye makt når vedkommende forslag får flertall i Underhuset og til slutt Overhuset. Storbritannia har ikke en nedskrevet grunnlov som de andre europeiske land. En grunnlov som bestemmer detaljer og politiske grenser for forandringer i staten. Spørsmålet i Storbritannia er nå, hva som skjer etter den 31.10. som Johnson hadde satt som dato for at Britene skal forlate EU. Blir det nyvalg? Det ser for tiden ut om dette. I september bestemte Boris Johnson en pause for parlament. Den rettslige siden av saken er blitt avgjort i den høyeste Domstolen i Storbritannia. B. Johnson beslutning var ugyldig, og Parlamentet åpnet derfor igjen i slutten av september. Fremtiden er fremdeles usikker.
    I utenlandske medier blir det spekulert nå om dagen om at det kan bli mot slutten av oktober-måned (31.10) en Brexit uten avtale ("no deal").
    Det har vært mye frem og tilbake i forhold til dette spørsmålet i den siste tiden.
    Vi vil informere om fortsatt viktige hendelser mellom Storbritannia og EU. Det kan bli interessant å se på konsekvensene av det som vil hende etter den 31.10.2019.
  • Hellas høsten 2019

    Det greske parlamentet med 300 medlemmer fikk en konservativ regjering i sommer etter sosialdemokratisk president Tsipras som regjerte i flere av de siste år og reformerte mye av landets politikk. Den nye lederen for den nye regjeringen (det konservative parti Nea Demokratio (ND)) heter Kyriakos Mitsotakis.
  • Ny regjering i Italia

    Det er en ung regjering som statsminister Giuseppe Conte har satt sammen i Italia, med politikere både fra 5 stjerner og de sosialdemokratene. Visestatsministere er valgt bort fra forrige regjering, dette vil det gjøre lettere å styre landet. I tillegg så har det nye regjeringen i Italia valgt å bli enig om en felles politiskplattform enn en kontrakt, slik Lega Nord og 5 stjerner parti hadde før. Både EU og børsene har reagert meget positiv på endringene. Italia trenge rett og slett stabilitet fremover! Vi følger med framover.
  • Sverige. – etter i alt 4 måneders uklarhet, kaos og mange forhandlinger, har Sverige den 18. januar 2019 fått en ny regjering under tidligere regjeringssjef Stefan Løfven. Løfven har vært regjeringssjef i Sverige siden 2014.
  • I Norge har den konservative regjeringskoalisjonen (regjeringssjef Erna Solberg, Høyre) nå oppnådd flertall i parlamentet med 4 partier. Hittil regjerte man i mindretall – noe som er mulig i Norge, men ikke uten videre i Tyskland. Den nye regjeringen skal være størst med antall ministre i nyere norsk historie.
  • Viktige årstall i 2019: Rett etter 1. verdenskrig ble i Tyskland den såkalte "Weimarer Republik" grunnlagt- Det var for nøyaktig 100 år siden. Hendelsen ble markert offisielt i februar 2019 i Tyskland som en start på et demokratisk grunnlag for statsdannelse den gangen. Noe som dessverre senere ble ødelagt gjennom styret fra Adolf Hitlers regime og 2. verdenskrig.
  • Utenriks- og sikkerhetspolitikk, Forsvarspolitikk (planer) i vår tid, bl.a. Langtidsplan for Norge, forandringer i Nord.
    Norge er medlem i NATO fra begynnelsen av. Søkelyset på Norge har ved sin geografiske og politiske plassering mellom Øst og Vest og nabo til det tidligere Sovjetunionen og senere Russland en viktig utenriks-og sikkerhetspolitisk + strategiske posisjon (husk også de såkalte Nordområdene og store deler av Ishavet som interesseområdet). Nye signaler fra nabo Russland og Vestmaktene (særlig NATO) forandrer også Norges posisjon samt Norges fremtidige beredskapsplaner. Debatten om disse har startet. Det gjelder for Interesserte lesere å følge med bl.a. I norsk Forsvarsdepartementets fagdebatt angående innholdsmessige forandringer av den såkalte «langtidsplan» for norsk forsvar fra 2021 til 2024. Dette har startet. (se informasjoner på Internettsidene av Forsvarsdepartementet – nåværende ledelse: Frank Bakke-Jensen). Den nye internasjonale situasjonen krever bl.a. også fra Norge å styrke NATOs mål, særlig i Nord.
  • FN-rapport om at verdens befolkning står i fare for å ødelegge mangfoldet i naturen, plante og dyreliv.

    Dette tema har utløst en fortsettelse av klimadebatten, og nettopp også en konkret debatt som har foregått en stund særlig angående reduksjon av insektenes overlevelse, og mer konkret står bekymringen om bienes liv som er viktig for en del planters og egen overlevelse som er truet, i midtpunkt. Også her er CO2 utbredelsefarene og nødvendigheten for begrensningen, et viktig tema. Dette bør tas enda mer alvorlig i våre land enn i dag, heter det i rapporten. "Det haster, vi har ikke mye tid, heter det, sa lederen for denne ekspertgruppen" (referanse: tysk TV ZDF, 06. mai 2019 ved presentasjonen av rapporten).
  • Sabelrasling/farlig eskalasjon

    Konflikten mellom USA og Iran har nå i mai 2019 tilspisset seg med usikker utgang. Saken gjelder at president Donald Trump allerede for et år siden trakk USA ut av avtalen landene hadde inngått i 2015. Stridspunkt nå: USA mener nå at Iran er årsak for mye uro i regionen + er en støttespiller for terrorisme. Det skal være grunn til de sterke sanksjoner mot Iran. Det hele gjelder nå at Iran som motreaksjon vil beholde sitt anriket uran, istedenfor å selge det videre til utlandet. Også fortsatt produksjon av anriket uran blir varslet. (In forbindelse med dette har Iran kunngjort en frist på 60 dager for en endring av situasjonen) Krisesituasjonen henger sammen med USAs vurdering av Irans posisjon + handling i regionen i dag. Europeiske land er i motsetning til USA overbevist om at en avtale er bedre og gjør verden tryggere enn ingen avtale. EU vil opprettholde den legitime handel med Iran.
    Den 13. mai forhandlet EUs utenriksministrene i Brussel om denne vanskelige saken. Også US-utenriksminister Pompeo har overraskende varslet sin tilstedeværelse . Resultat av dette møte om kvelden den 13. mai skal være at USA krever fortsatt solidaritet i saken fra EU. Den tyske utenriksministeren Heiko Maas sier ved møtet: «vi er i Europa enig om at denne avtalen er viktig for sikkerheten i verden og Europa. Alt annet er farlig og kan føre til en eskalasjon». Derfor bør atomavtalen ikke kanselleres, og forhandlinger med Iran bør føres videre, og handelsrelasjonene opprettholdes. Inntrykket etter de siste dagers utvikling er: Her går Europa og USA forskjellige veier. Om den videre utviklingen av denne saken anbefales det å følge med i internasjonale medier.
  • Regjeringskrise i Østerrike

    Den siste østerriske Regjeringen besto av et konservativt parti under ledelse av statsminister Sebastian Kurz og et høyrepopulistisk parti for å ha flertall. Men denne koalisjonen holdt ikke. I mai kom det mellom partiene til en uenighet. Kurz prøvde å protesterer mot en uttalelse fra samarbeidspartneren mot en inntil da hemmeligholdt video ved å si opp samarbeidet etter at en inntil da hemmeligholdt video ble kjent.
    Østerrikerne gjennomførte på søndag, 29. september et valg for en ny regjering. Den tidligere regjeringssjefen Sebastian Kurz, vant dette valget med sitt part ØVP på en overlegen måte. Partiet fikk 37,1 prosent av stemmene. En mulig koalisjonspartner er nok partiet De Grønne, men Kurz vil snakke med alle partilederne før han bestemmer seg. Dette kan ta noe tid.
  • Nye ledere for EU-parlamentet

    • Etter Jean Claude Juncker er Ursula von der Leyen valgt som lederen for EU-Kommisjonen.
    • I dag, 03. Juli kom som bekreftet avgjørelse at den italiensk sosialdemokrat David Sassoli skal overta som president av det nye Europaparlamentet
    • Også foreløbig bekreftet er valget av Christine Langarde som leder for den Europeiske Sentralbank
    • I nyhetene kommer det frem at visepresidenten av EU-Kommisjonen, Timmermanns vil fortsette.
    * På tirsdag, den 16. juli, har EU-Parlamentet med knapp flertall valgt Ursula von der Leyen til ny EU-Kommisjonsleder (president). Von der Leyen tilhører det konservative partiet i Tyskland (CDU) og var hittil tysk forsvarsminister. Hun vil etter dette valget gi opp forsvarsminister-stillingen og konsentrere seg om bringe samholdet i EU videre. Hun er den første kvinnelige leder i EUs i nyere historie.
    * Nærmere detaljer om valgresultatet bør ses på i internasjonal og norsk presse. Ved siden av positive reaksjoner på. Valg av von der Leyen foreligger også en del kritikk fra flere parlamentariernes side.
    * Det var visst ein fordel at von der Leyen holdt en entusialsisk og samtidig engasjerende tale i tre språk, på engelsk, tysk og fransk.
    * Etter det overraskende knappe valg resultat for den tyske tidligere forsvarssjef Usula von der Leyen til den første kvinnelige leder innenfor EU-Kommisjon, er det kommet kort tid etterpå et annet oppsiktsvekkende skifte, den gangen i Tyskland. Det gjelder lederen for det konservative partiet CDU, Annegret Kramp-Karrenbauer. Hun har nå sagt seg villig til å overta også stillingen som sjefen for Forsvarsdepartementet etter Ursula von der Leyen,- det betyr: også en kvinne etter samtaler med Kanzler Angela Merkel, og det på toppen av et meget viktig departement.
  • Europarådet (Council og Europe), se Wikipedia.no, må ikke forveksles med EU eller Europarlamentet. Denne organisasjonen ble grunnlagt etter Annen Verdenskrig, 05. mai 1949. Organisasjonen kalles bl.a. som «Europas vakt på demokrati». Organisasjonen nevnes nå i mai i internasjonale nyheter pga sitt jubileum. 47 land er i dag medlem i Europarådet og derav er 27 land er medlemmer i Europarådet. Thorbjørn Jagland er Generalsekretær. Hittil ble det inngått i alt ca. 200 internasjonale avtaler. I dag observeres en krisesituasjon for organisasjonen. Høyrepopulistene øker i flere medlemsland, også i Europarådet. Det er oppstått kriser når viktige oppfordringer fra Strasbourg for ivaretakelse av f.eks. menneskerettigheter for tiden ikke blir lyttet til i Europa, bl.a. i Russland, Ungarn eller Polen (Europarådet på Wikipedia.no).
  • G7 Summit 2019.

    Der årlige stormaktsmøte G7 fant i denne høsten sted fra 23. august til 26. august i Frankrike under ledelse av president Macron. Sted: Biaritz. Macron prøvde å gi møtet en ny vri ved å ha invitert den iranske utenriksminister til et møte. Internasjonal presse ser en mulighet for at USA og Iran kommer i høst til å møtes om den nåværende striden angående atomavtalen. Dette må følges med.
    På G7 møtet var også Storbritannias nyvalgte regjeringssjef Boris Johnsen for første gang tilstedet. Han prøved å få kontakt med andre europeiske deltagere for å få dem interessert i en forandring av samarbeidsavtalen angående Brexit. Så langt dette er kjent, lykkes han ikke.
    Store og omfattende skogbranner i Amazonas området i Sydamerika, ødelegger fremdeles store deler av viktig natur. Det som skjer, gjelder viktige naturområder for verdens globale natur og klima. Det mangler regionalt en plan for å bekjempe slike katastrofer. Det heter at penger hittil heller har gått til våpeninvesteringer enn redskap for for å bekjempe slike omfattende naturødeleggelser. Dette melder internasjonale nyhetsbyråer.
    Også i Afrika herjer skogbranner.
  • Klimatoppmøte i FN

    Verdens spesielle klima-toppmøte har startet i slutten av september. Resultatet av dette møtet må følges nøye med( ... ). FN- Generalsekretær Antonio Guterres sier «vi risikerer et «point of no return» om vi ikke klarer å enes om nødvendige tiltak (CO2-reduksjon). Den tyske regjeringen presenterte etter lengre forhandlinger i Berlin, rett før verdens klimatoppmøtet, sine planlagte tiltak for å nå en «klima-nøytral utvikling», som det heter (med en forminskning av CO2-andelen i luften). Dette mål skal oppnås bl.a. gjennomen reduksjon av kullproduksjonen flere steder. Regjeringen vil bevilge for å oppnå denne målsettingen en del milliarder euro. Denne beslutningen har utløst en større samfunnsdebatt i Tyskland, regjeringens beslutning ble både rost og heftig kritisert. Også denne saken må følges nøye med i den kommende tiden.
  • Oppsummering om det Tyske valget 2017-2018 (pdf)