Aktuelle perspektiver

    2020
  • Tyskland

    I hennes nyttårstale understreket kansler Angela Merkel spesielt nødvendigheten for mer konstruktiv klimapolitikk. Til dette trenger hele samfunet mer pågangmot for forandringer. Da må alle vise mer kraft og energi for å nå en forbedring på dette område. Det bør anvendes nye erkjennelser, for at den neste generasjonen kan leve med den påviste oppvarmingen av jorden som truer kloden. Merkels tale er gjengitt i internasjonal presse. Vi i redaksjonen skal følge med. Selv om forbundsdagsvalget først finner sted høsten 2021, vil partiene allerede starte med velgkampen i dette året, (2020).
    Angela Merkel har til manges overraskelse invitert til et kveldsmøte sammen med forskjellige ledere i forbundsstaten og fra delstatene til «Kanzleramt» i Berlin. Målet med møtet den 15. januar, som varte nærmest hele natten, var å få til en tidsplan for slutten på produksjon av kull i Tyskland. Det er allerede en del år siden at man har diskutert dette emne. Hittil har man lykkes noe med vindkraft. Men slutten på kullkraft produksjonen har vært en vanskelig sak og bringer opp en del uenighet. Her jobber mange mennesker. Hittil var planen på sluttåret for denne produksjon 2038. Nå ble man enig at dette skal gå noen år raskere. En nøyaktig plan ble ikke kjent etter møtet. Det gjelder særlig Tysklands bidrag til en forbedring av klimapolitikken. Kullproduksjonen (Brunkull og Steinkull) foregår både i vesttyske delstater og i østtyske. Det ble kunngjort etter dette møte at de ansatte som vil miste sine jobber vil få inntil 2043 fra statens budsjett et beløp som skal utligne tapet av inntekt.
    Fra statistikere ble det bekreftet nå ved årets start at Tysklands økonomi riktignok har vokst i de senere år, men nå vil en må forvente langsommere vekst enn før. Som grunn blir det nevnt bl.a. vanskelighetene for bilbransjen og maskinbransjen, og i kjemiindustrien. Et tidligere underskudd hadde Tysklands regnskap i 2011.
    I den tyske pressen berettes det at flere mennesker i dag må jobbe meget hardt uten at de tjener ekstra mye for å livnære sin familie. De er såkalte «lavlønnede», og kalles også «multijobbere», fordi de er nødt til å jobbe hver dag på flere steder ved siden av hovedjobben. For å observere dette videre, må en nok følge godt med i tyske medier og i forskningen.
  • Tyskland - vinterens dilemma

    Kjernen i hele det nåværende politiske dilemma er partiet AfD (Alternative für Deutschland. grunnlagt i 2013). Dette partiet gjelder som najonal-konservativ, eller også høyrepopulistisk, høyre-ekstrem. Partiet har fått i de senere år en del stemmer i flere delstater. Men fra sentral hold har man bestemt at det politiske systemet i Tyskland ikke skal samarbeide politisk med et ekstremt høyrepopulistiske parti (med det mener man AfD). Det har med Tysklands politiske doktrine å gjøre som har sammenheng med målsettingene etter den 2. verdenskrig, først i vest-republikken og etter gjenforeningen for hele Tyskland. Høyreradikalisme blir avvist å få innflytelse i politikken i Tyskland.
    Saken som har skapt politisk kaos i disse dagene har sammeheng med at i delstaten Thüringen kom det til flertall for en regjering i denne delstaten ved at en politiker som aksepterte stemmene fra delstatspartiet AfD, som ga flertall for hans delstat og ham som Ministerpräsident.
    Dette ble ikke tolerert fra flere sider og førte til en den store nåværende krisen (nærmere detaljene må følges med aktuelt i særlig tysk presse). Den Tyske sentralregjeringen tillater ikke dette, da denne type samarbeid har vært inntil nå tabù. Også Forbundsrepublikkens nåværende leder av det konservative parti CDU ( Annegret Kramp-Karrenbauer) ble berørt. Hun (AKK) har varslet tilbaketrekningen fra ledelsen av CDU fordi hun mener å mangle ut fra det som er skjedd nok tillitt. Dermed er også Forbundsegjeringens fundament, som også betegnes som "Grosse Koalition", (forkortelse GroKO) berørt, den blir i tysk presse betegnet som fragil. Her er også sosialdemokratene SPD- med som partner. Ingen vet nå hvordan fortsettelsen i Tyskland vil utvikle seg, f.eks. om regjeringen i Berlin holder inntil 2021 eller ei. Valgkampen har startet. Det er også kommet opp et rop for nyvalg om ikke så lenge. Merkel har understreket i disse dager at hun tar ikke stilling til denne problemstillingen nå.
    Mange politikere går inn for at man ikke skal forhaste seg med avgjørende beslutninger, men bruke den tiden som trengs med blikk inn i fremtiden. Vår redaksjon skal følge med i den sannsynlige politiske utviklingen i Tyskland i 2020.

    Dessuten bør vi berette at det er i forbindelse med beretningene om kandidater som vil bli CDU-leder (etter AKK), også kommet opp spørsmålet om utvalget av fremtidig partileder av CDU, også skal vurderes om vedkommende også samtidig ville egne seg eller i det hele tatt samtidig for å bli ny kansler i Tyskland etter valget 2021. Her er det forskjellige oppfatninger. Vi kommer tilbake til dette noe senere. Først og fremst må man prøve å overvinne ledelseskrisen som hersker for tiden i folkepartiet CDU. De første samtalene med søkere til partiledelse vil få møte Annegret Kramp-Karrenbauer. Det hele står på et visst tidspress.
  • Ny regjering i Østerrike

    Det er en stund siden Østerrike har ikke hatt en formell regjering. Den siste med forundskansler Sebastian Kurz (konservativ, leder for ØVP) måtte gi opp regjeringen og ledelse i Østerrike etter en krise med den høyrepopulistiske koalisjonen i fjor, se tidligere meldinger.
    Etter intensive forhandlinger over tre måneder med de "Grønne" som ble valgt inn i parlamentet til overraskelse for mange, og forhandlinger med dem, ble det nå i januar dannet en en konservativ-grønn regjering. Lederen for de "Grønne" heter Werner Kogler.
    Koalisjonens partiprogrammer er meget forskjellige og det vil vise seg om man kan jobbe sammen fremover. Denne koalisjonen blir i Østerrike også kalt "turkis-grønn". Regjeringens hovedmål er at Østerrike skal bli "klimaneutral" inntil år 2040.
    Sosialdemokratene i Østerrike har for tiden en del problemer med seg selv.
  • EU og klima

    Lederen for EU-Kommisjonen, tidligere tysk minister von der Leyen har også viktige sider av klimapolitikken på sin fremtidige plan. Dessuten et godt samarbeid mellom EU-landene angående klimapolitikken som man i det senere ikke er tatt hensyn nok. Hun kaller hennes mål med sin "klimapakke: "den European Green Deal".
  • Internasjonale spørsmål
  • På Sikkerhetskonferansen i München som gjennomføres en gang i året til våren (i dette året fra 14.-16. februar). I år kom det frem flere varslinger om at verden befinner seg i et kaos. Deltagerne på denne konferansen er kjente internasjonale representanter fra politikk og næringsliv, i alt rund 35 statsledere og rund 800 deltakere. Konferansens leder: Wolfgang Ischinger. Hovedemne alltid: Forsvars-og Sikkerhetspolitikk verden over. Åpningen denne gangen med Forbundspresident Frank-Walter Steinmeier, Tyskland. Også NATO-sjef Jens Stoltenberg var tilstede.
  • Det gjelder også USAs politikk i landet selv (innenriks) og i utenrikspolitikken. Det gjelder særlig Donald Trump. USA gjelder i Tyskland i hele etterkrigstiden som viktig partner i NATO. Hans politikk blir mer og mer uklar, ikke bare i USA, men i verden over, særlig også i Tyskland. det gjelder spesielt kontrastene overfor Kinas politikk og betydningen for verden. Det gjelder også flere spørsmål som feks. at Trump er imot den såkalte Nordstream 2 pipeline som skal gå gjennom Østersjøen med energileveranser direkte fra Russland. Om han lykkes med det er fremdeles uklart, Kansler A. Merkel sier: "jeg satser på forhandlinger ". Resultatet av dette er dermed uklart ved starten av år 2020. Mot Donald Trump er det fra demokratene i USA blitt innledet av flere grunner en juridisk prosedyre for at Trump må/bør forlate hans presidentstilling (impeachment) p.g.a. mange nasjonale feilgrep. Om dette vil bli en realitet er noe tvilsomt siden han har fremdeles i Senatet i USA et flertall bak seg som støtter hans politikk.
  • I helgen i begynnelsen av januar 2020 ble også vår del av verden vitne til en eskalering av en konflikt mellom Iran/Irak og USA som kan bre seg videre. Det skjedde gjennom USAs overraskende og målrettete drap på en ledende general fra Iran, Qasem Soleimani (lederen for revolusjonsgarden i Iran). Det skjedde i Bagdad. Det som også bekymrer fjerne land som i Europa samt her i Norge, er at dette drapet kan utløse "en spiral av gjengjeldelse og motangrep." Det sier bl.a. AP lederen Jonas Gahr Støre i en kommentar til Aftenposten 04. januar 2020. Liknende vurderinger kommer også fra forskere og kjennere av situasjonen i Midtøsten i hele Europa. Hele forhistorien til denne konflikten er meget sammensatt, det leser vi i verdenspressen nå i begynnelsen av året. Situasjonen i området fjern fra Norge anses av sakkyndige allerede i lengre tid som meget farlig. Om vi vil forstå mer om denne saken, særlig angående vurdering av USAs angrep med drap til følge for denne iranske høye generalen, og dermed Iran, da må vi gå dypere inn i saksforhold over et lengre tidsperspektiv. Det vil bli vurdert i redaksjonen her. NATO og Tyskland har gått inn for delvis tilbaketrekking av sine tropper i Irak som er der for å utdanne irakske soldater. Norge vil ikke det. Vi følger med.
  • Libya

    Det nye året 2020 startet med mangfoldige overskrifter overstore internasjonale konflikter i Midtøsten og om Libya/Nord-Afrika. Disse står ikke ofte i midtpunkt av europeiske/og særlig norske medieinteresser. Konfliktene som vi nå er blitt nærmere kjent med gjennom internasjonal presse er meget kompliserte. Interesserte lesere bør følge med i detaljene i internasjonale medier og nasjonale fagpersoners (konfliktforskernes) nærmere utredning.
    Det som vi ved starten av 2020 vil peke på er at situasjonen i flere land som i Iran og Irak tilspisser seg allerede i lengre tid uten at dette har vært et hoved emne i europeisk og også i norsk presse. Nå ved årsskifte har dette forandret seg. Det er også tilfelle for situasjonen i Libya i Nord-Afrika. Herfra prøver mange mennesker å flukte via Middelhavet til Europa. Vi lager her et kort sammendrag om konferansen angående Libya. Tysklands forbundskansler Angela Merkel hadde før helgen, den 18. og 19. januar, tatt initiativ til og invitert til en konferanse i Berlin hvor avgjørende ledere for store og små land (konfliktpartnere) i Libya deltok.
    Dette møte i Berlin ble og blir av internasjonal presse og fagfolk vurdert «som en eventuell start» for noe mer. Viktig er at partnere fortsetter med å jobbe med politiske løsninger i fremtiden og at man ved denne konferansen har sagt seg enig å ville holde seg til et våpenembargo som skal holde. Siden flere år herjer i Libya en brutal borgerkrig. Menneskene lider og prøver å flukte bl.a. til Europa over havet. Den islamske staten er visst fremst først og fremst den som undertrykker folket. En arbeidsgruppe skal finne ut hvordan en våpenstopp kan oppnås. Mange spørsmål er fremdeles uløste. Allikevel vurderes konferansens resultat som en positiv start. Militæriske aksjoner vil ikke bringe positive løsninger som trengs, sies det. Dermed respekterer de land som er med på å finne løsninger av denne konflikten ved å akseptere «FNs våpenembargo». Dette sier FNs Generalsekretær Antonio Guterres. På den internasjonale arena hersker det i dagene etter konferansens avslutning forskjellige oppfatninger angående de målene av konferansen som vil kunne gjennomføres.
    Det ble ved avslutningen av konferansen også kjent at Italia ifølge ministerpresident Giuseppe Conte er villig å overvåke en våpenhvile i Libya.
  • Oppsummering 2018-2019 (pdf)
  • Oppsummering om det Tyske valget 2017-2018 (pdf)